Her kan du lese litt om historien om Horten Gård og Gamlehorten. Informasjonen er hentet fra Borre Historielag.

På bildet under ser du Befalsforlegningen Gamle Horten (hesteskoen opp til venstre). Foran Befalsforlegningen ser du "Admiralsboligen" , som ble bygget som nytt hovedhus på Horten Gård ca- 1770. Det ble bygget fordi det tidligere hovedhuset ble for lite. Dette opprinnelige hovedhuset kalles "Det røde hus", og regnes som Hortens eldste hus. På bildet ligger det nede til høyre. Både Admiralsboligen og Det røde hus er i dag i privat eie, og brukes som boliger.

Bilde "Horten Gård"

Gården og fergestedet Horten med Brom

På slutten av 1700-tallet fortelles det at en meget formuende eier Horten med Brom. Per Wallø bygget det nye hovedhuset på Horten. Bygningen står fremdeles, og er kjent under navnet admiralsboligen. Det gamle, som idag går under navnet "Det røde hus" kan være det eldste huset på Horten. Etter at det nye hovedhuset var ferdig, ble det gamle benyttet som gjestgivergård og skysstasjon.

Per Wallø bygget hovedhuset med en form omtrent slik Apnesgården ser ut idag, med inngang midt på langsiden, og med en lav 2. etasje. Først i 1871 ble huset bygget om til den form det har idag. Samtidig ble hovedinngangen flyttet til den nordre enden av huset. Hensikten var å gjøre boligen mere tidmessig. All den tid den nå ble benyttet som bolig for verftssjefen var det viktig at den var representativ. Dette innebar blant annet at det skulle være høyt under taket.

Wedel mente han var eier på Horten og hadde vært det i mange år, også i den tiden da han hadde bygslingsavtale på gården. En merkelig sak, Wedel hadde vitterlig solgt gården til Clasen noen år tidligere. Nå ville han ha kjent salget ugyldig. Dom ble dom avsagt og Clasen fradømt retten til å bo på Horten. I 12 år verserte rettssaken før det ble stille om den. Hele tiden bodde Clasen på Horten. Som nevnt solgte Arnt Henrich Clasen i 1770/71 gården til sin svoger, Hans Walløe. Skjøtet er undertegnet 12/2 1771, men Walløe hadde flyttet til gården allerede sommeren 1770. Arnt Henrich Clasen og hans kone ble boende i den gamle opprinnelige hovedbygningen til de døde henholdsvis 1782 og 1784.

Hans Walløes farfar var Hans Henrichssøn Walløe, født omkring 1653, uvisst hvor. Han var borger av Tønsberg, skipper og reder, og reiste allerede i 1680-årene til England med egen skute. På den tiden kjøpte han øya "Walløe" til Nøtterøy sogn. Den ble i slektens eie i nesten hundre år. Den ble solgt av hans barnebarn, Hans Anundsøn Wallø i 1772, to år etter at denne hadde kjøpt Horten og var flyttet dit.

Hans Wallø som kom til Horten, var født i 1723 på Walløe. Han døde på Horten 20. desember 1797. Han ble gift i Borre i 1747 med Anne Pedersdatter Holm, født 1722. De hadde fem barn: 
1) Anders, f. 1749 på Walløe, d. på Fjugstad i Borre 1808. Gift 1785 med Ingeborg Lindahl, f. 1766, d. 1837. Skipper, kjøpmann og skipsreder i Tønsberg. Ved skjøte av 1783 kjøpte han sin bror Peders del, og i 1794 kjøpte han resten av Hortensgodset av sin far, som da var over 70 år, og som døde tre år senere. Ved skjøte av 1803 solgte Anders Walløe hele godset for 9999 rdl. Wallø hadde da kjøpt Fjugstad og var flyttet dit.
2) Peder, f. 1752 på Walløe, d. ugift på Thon i Borre 1826. Han var skipper og reder og lot bygge to skip på Horten, for egen regning og sammen med faren. Som nevnt førte han opp den ene av Hortens to hovedbygninger.
3) Ole, f. 1756 på Walløe, d. 1811. Skipper og reder. Gikk ned med skuta på vei fra Danmark med kornlast.
4) Anund, f. 1760 d. 1797 på en utenlandsreise, skipper og reder. Bodde på Vealøs som han hadde bygslet av faren.
5) Ingeborg Margethe, f. 1768 på Walløe. d. 1828 i Åsgårdstrand.

[ Toppen av siden ]

Skipsverftet på Horten

Det er trolig at det var skipsbyggeri på Horten lenge før staten startet sin skipsbyggingsvirksomhet her. Det ser ut som om Hans Wallø etablerte skipsverft her. Det finnes ingen spor etter noe slikt før han kom hit i 1770. Nå skal vi være forsiktige med å benytte betegnelsen skipsverft i betydningen vi kjenner den idag. På denne tiden hadde de fleste større gårder med en vik eller havn skipsbyggeri i form av en plass der de kunne strekke kjølen og bygge båter. Men i Baggethuns Hortensboka (Horten, ferjestedet som ble marinestasjon og by som boka egentlig heter) blir det skrevet om betydelig byggeaktivitet på Horten. Flere av disse skipene er store, trolig har det vært litt størrelse på "verftet" på Horten. Her gjengies listen over skip som ble bygget på Horten:

1772 Hans & Anders Walløe Brigantin "Anne Margrethe" 
1778 Hans & Peder Walløe Brigantin "Anne Helene"
1778 Ole Walløe Skute "Emanuel" omb 
1779 Anders Walløe Brigg "Anne Helene" 
1781 Peder Walløe Brigantin "Gabriel" 
1793 Christen Endresen Skip "Nicolay & Anna"(svigersønn av Hans)
1795 Christen Endresen Brigg "Industri"
1797 Christen Endresen Brigg "Grev Wedel"
1799 Anders Walløe Skip "Emanuel
1802 Anders Walløe Brigg "Anne Helene" omb

I tillegg til bygging av egne skip har de tatt reparasjons-arbeider for andre redere. I det hele er det mye som tyder på at det til tider var stor aktivitet på verftet på Horten. Familien benyttet verftet til kjølhaling og reparasjoner. I begynnelsen av 1780-årene ble det adskillig vanskeligere å skaffe skipsbyggere, de fleste dro til København, derfor er det mulig at verftet døde av seg selv når Walløe solgte gården til Baltzer Rustad.

Horten var sikkert et aktivt sted under Walløe, trafikken var stor både med fergetransport og seilfart i den aktive Walløe- familien. Men, skog og gårdsdrift var også store, viktige inntektskilder i denne perioden.